Latin-Amerika i Statsbudsjettet for 2021

Publicado el

Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2021 ble lagt frem for Stortinget onsdag 7. okt. 2020. Er det samstemthet mellom regjeringens bistandsbevilgninger og politikk overfor den latinamerikanske regionen?

I budsjettforslaget for 2021 får region-posten for Latin-Amerika noe mindre tilslag enn fjoråret. Latin-Amerika er, til tross for en viss utvikling de siste tiårene, fortsatt den regionen i verden med størst økonomisk ulikhet, hvor menneskerett og demokrati er truet. Covid-19 har forsterket denne situasjonen, og episenteret for pandemien ligger fremdeles i Latin-Amerika.

LAG ser det som positivt at regjeringen ønsker å prioritere fortsatt samarbeid med Colombia, der vold- og menneskerettssituasjonen er mer alvorlig enn på lenge. Colombia har i 2020 nådd det høyeste voldsnivået siden signeringen av fredsavtalen med FARC i 2016, tall som kan sammenlignes med konfliktens voldeligste periode. Norge har nå muligheten gjennom sin plass i FNs sikkerhetsråd til å være med å legge press på Colombias regjering, for å få til en reell implementering av fredsavtalen.

Samtidig ser vi at norske selskaper og investeringer som eksempelvis SPU investerer i papirindustri-selskaper der produksjonen tvinger urfolk og småbønder ut fra sine områder, skaper grønne ørkenområder og forsterker de samme jordkonfliktene som gjennomsyret landet under krigen.

Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug har vært tydelig på at FrP krever et lavere bistandsbudsjett. Ettersom regjeringen har uttalt at de frir til FrP for å få flertall for dette budsjettforslaget, frykter vi at det vedtatte bistandsbudsjettet vil ligge lavere enn det foreslåtte satsen. Det må vi unngå i en pandemisituasjon der verdens fattigste, som står dårligst rustet til å møte krisa, nå betaler en enda større del av regninga.

BISTANDSBUDSJETT OG INFORMASJONSTØTTE TIL SIVILSAMFUNNET I NORGE

Vi ser at bevilgningene til Norads informasjonsstøtte som skal bidra til informert debatt om globale miljø- og utviklingsspørsmål, gjennom Utenriksdepartementet, er skjermet fra budsjettkutt. Det ser vi som svært positivt for den norske debatten om kunnskapen om globale utviklingsspørsmål, til tross for at ikke budsjettposten er øremerket informasjonsstøtte. Samtidig er det verdt å merke seg at det nå er 10 år siden bevilgningene til opplysningsarbeid gjennom Norads informajsonsstøtte sist ble justert opp.

OECD/DACs siste gjennomgang av norsk utviklingspolitikk (2019) pekte på at "Norway could do more to address development education and global awareness-raising among its population and key stakeholders" og mente at "continuing strong support for civil society, such as through the RORG-network - comprising NGOs dedicated to development education - is encouraged." En økning, evt. tydeligere øremerking til informasjonsstøtten, er en naturlig måte å følge opp denne tilbakemeldingen.

HANDEL OG BÆREKRAFT

I fjor høst ble en ny handelsavtale mellom EFTA og Mercosurlandene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay ferdigforhandlet, og den fikk også referanser i statsbudsjettet for 2020.

I Nærings- og fiskeridepartementets budsjettdel om markedsadgang, leser vi i kapittel 1.3.2 at regjeringens hovedprioriteringer for 2021 er forutsigbar markedsadgang og å forhandle nye frihandelsavtaler (…).

Internasjonal handel kan være et viktig verktøy for utvikling, men LAG mener det forutsetter at handelen bidrar til en økonomisk vekst som er bærekraftig og ikke går på bekostning av matsuvereinitet, skaper anstendige arbeidsplasser og at den økonomiske veksten blir rettferdig fordelt og kommer land og folk til gode. Vi har varslet regjeringen, opposisjonen og sivilsamfunnet om den planlagte handelsavtalen med Mercosur, som går på bekostning av miljø, mennesker og matsuverenitet på begge sider av blokkene.

Brasils nåværende regjering fører en miljøfiendtlig politikk og representerer en stor trussel mot Amazonas. De har systematisk svekket miljøinstitusjoner i Brasil, avskogingen i Amazonas har økt kraftig, og en rekke urfolk lever i frykt i sine grunnlovsbeskyttede territorier. Vi mener at Norge ikke kan vurdere å ratifisere en avtale med Brasil i denne konteksten.

Regjeringen lener seg på et bærekraftkapittel i denne handelsavtalen, som også baner veien for bærekraftkapittelet som skal inn reforhandling av andre EFTA-avtaler. Bærekraftkapittelet kritiseres i EU for å være svakt og ikke tilstrekkelig bindende til å sikre vern av miljø, urfolk og arbeidstakerrettigheter. Rødt, SV, MDG og SP har kunngjort at de vil stemme imot avtalen i Storting, mens AP har uttalt at de ønsker å reforhandle avtalen. Spørsmålet er om regjeringen vil presse den igjennom med knappest mulig flertall.

ETTERLYSER SAMSTEMTHET

LAG hevder en tendens til at Norges uttalte politikk overfor Latin-Amerika mangler samstemthet. Den samme tendensen fremkommer også av forslaget til statsbudsjett for 2021.

Latin-Amerika er region rik på naturressurser, hvor norsk næringsliv og norsk kapital investerer i stadig større grad, og hvor næringslivet får en voksende rolle som utviklingsaktør. Norsk næringsliv og norsk kapital investerer i stadig større grad i latinamerikansk naturressurser og arbeidskraft. Samtidig er Norge en viktig aktør i både skogbevaring og fredsbygging i regionen, eksempelvis i Colombia og Brasil. I budsjettforslaget vil regjeringen sikre bedre tilgang til handels- og investeringsmarkeder i Latin-Amerika. Vi mener dette kan stå i fare for å forsterke de samme strukturelle skjevhetene og rasere den samme regnskogen som Norge har brukt store bistandssummer på å reversere tidligere.

Kilde: Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)