Ukas viktigste nyheter fra Latin-Amerika

Publicado el

Drapet på Úrsula Bahillo setter det argentinse politiet under lupen

"Hva slags kvinne tør å anmelde voldstilfeller når Úrsula anmeldte 18 ganger og endte opp med å bli drept", sier moren til Araceli Fulles, ei jente som ble drept i 2017.

Argentineren Úrsula Bahillo ble kontinuerlig mishandlet av partneren sin, politimannen Matías Ezequiel Martínez, i syv måneder før hun begynte å fortelle om de forferdelige hendelsene til venner og familie. Hun endte opp med å politianmelde situasjonen fordi hun hadde blitt redd for sin egen sikkerhet. Sist mandag ble hun knivstukket til døde i en forstad til Buenos Aires. Úrsula ble 18 år gammel. Hennes drap har gitt ny vind til protestene mot det juridiske systemet og politiet i Argentina, som ofte svikter når det kommer til hjelp og beskyttelse av voldsofrene. Familiene til ofrene krever at Alberto Fernández og regjeringen tar raske grep om situasjonen for å forhindre flere dødstilfeller og at gjerningsmennene blir straffet.

"En gjerningsmann kan ikke være beskyttet av den samme institusjonen som er pliktig til å straffe den skyldige", forsikrer Ada Rico fra ONG Casa del Encuentro. Hun har gjennomført kartleggingen av en statistikk over kvinnedrap i Argentina. I perioden 2010-2020 ble 48 kvinner i Buenos Aires og omegn myrdet av sine egne partnere (og eks-partnere) som har vært en del av politistyrken. Rico forteller at det er vanskelig å få voldsofre til å anmelde og desto vanskeligere hvis gjerningsmanen er en politimann. Grunnen er at kollegaene i politistyrken ofte støtter og dekker opp for den skyldige. En gang Bahillo skulle politianmelde situasjonen lot det seg ikke gjennomføre, angiveligvis fordi det var helg.

"Jeg klarer ikke mer, jeg er helt fra meg. Han sa han skulle drepe meg. Han brakk nesten hånden min, jeg kan ikke bevege håndleddet. Jeg har lyst til å dra herfra, jeg er så redd", sa Bahillo til en vennine i november 2020. Anklagene mot Martínez ble ikke fulgt opp. "Úrsula spurte om hjelp, hun anmeldte forholdet. Úrsula burde være i live", sier Amnesty International.

På mandag samlet flere titalls personer seg foran en politistasjon i Buenos Aires for å kreve rettferdighet for drapet på den unge kvinnen. Det ble kastet steiner på politistasjonen og biler ble påtent, hvilket ble møtt med hard nedtrykking av politiet. Den følgende dagen fortsatte protestene. Bevegelsen Ni Una Menos (ikke én mer) skal neste uke organisere en stor demonstrasjon mot kvinnevold.

Kilde: https://elpais.com/sociedad/2021-02-11/el-feminicidio-de-ursula-bahillo-pone-en-la-mira-a-la-policia-argentina.html

EZLN planlegger Europaturne

EZLN (Ejército Zapatista de Liberación Nacional), en av de største frigjøringsbevegelsene for Mexicos urbefolkninger, planlegger å dra til Europa på vårparten i år. Formålet er å organisere møter og samlinger med andre sosiale bevegelser og dele meninger og erfaringer om dagsatuelle temaer som ødeleggelse av klima og habitat, sosial rettferdighet og autonomi. De planlegger å reise til blant annet Spania, Tyskland, Hellas, Norge, Portugal, Østerrike, Belgia, Bulgaria.

Kilde: https://www.elpais.cr/2021/01/01/mexico-el-ezln-anuncia-una-gira-por-europa/

Den tidligere argentinske presidenten Carlos Menem er død

Carlos Menem døde på søndag i Buenos Aires, 90 år gammel. Han var Argentinas president i en 10 årsperiode på 90-tallet. 13 juni 2020 ble han innlagt på sykehus med lungebetennelse og har hatt helseproblemer siden.

"Han betydde mye for Argentina", mener statsviter Carlos Fara. "Ikke bare var han en fenomenal leder som ble gjenvalgt med klart flertall, men han var også den siste argentinske lederen over et politisk samlet Argentina." Han tilørte peronismen, oppkalt etter den gamle argentinske presidenten Juan Domingo Perón.

Menem gjennomførte grunnlovsreformen i 1994 som ratifiserte lovlig gjenvalg av presidenter over to kontinuerlige politiske perioder, i tillegg til å separere stat og religion. Han var også en forkjemper for privatisering av offentlige tjenester og bedrifter.

Kilde: https://www.jornada.com.mx/notas/2021/02/14/mundo/muere-menem-la-marca-neoliberal-de-argentina/

Mexico godkjenner nye vaksiner fra Kina

Mexico blir det første landet som godkjenner vaksine fra Kina, hvilket betyr at det blir det første landet utenom Kina som innfører bruken av disse vaksinetypene. Vaksinene fra CanSino Biologics og Sinovac har blitt autorisert som godkjent vaksine for nødstilfeller i Mexico, ifølge undersekretær Hugo López-Gatell fra Prevención y Promoción de la Salud (Mexicos folkehelseinstitutt).

Disse vaksineleverandørene er også i forhandlinger med Pakistan, Saudi-Arabia, Chile, Argentina og Russland for å få distribuert vaksinen i disse landene. I løpet av de neste 10 dagene (11.2.2021) vil prøveresultatene fra klinisk prøvefase tre av vaksinen offentliggjøres, ifølge den meksikanske avisen La Jornada.

Marcelo Ebrard fra utenriksrådet i Mexico annonserte at de førse dosene (2 millioner) fra CanSino har ankommet og er klare til bruk i Querétaro, Mexico. Vaksinen er ifølge eksperter godkjent for bruk på personer over 18 år og at man må vente åtte til 12 uker før vaksinasjonsrunde nummer to.

Et team av forskere fra ulike institusjoner fortsetter utførelsen av sikkerhets- og effiktivitetsevaluasjon av vaksinen. Vedrørende effektiviteten og risikoen til de forskjellige vaksinene mener López-Gatell at forskningsresultatene kan endres når vaksinen blir administrert til den generelle befolkningen og at det derfor ikke er grunn for fordommer eller skepsis til vaksiner med mindre påvist effektivitet enn andre vaksiner.

Kilde: https://www.jornada.com.mx/notas/2021/02/11/politica/mexico-primer-pais-en-aprobar-vacuna-de-china/

Cuba anklager Colombia for å lyve angående varsel om ELN-attentat

Cuba gikk på lørdag for første gang ut med en offentlig melding om varselet colombianske myndigheter fikk om et mulig attentat planlagt av geriljaen ELN i Bogota. De anklager nåværende president i Colombia Iván Duques og hans administrasjon for å bruke dette som et middel for å anspenne forholdet mellom Colombia og Cuba.

Den kubanske ambassaden på Cuba mottok nylig informasjon om et mulig attentat som skulle gjenomføres av ELN, en kolombiansk motstandsbevegelse, i Bogota. Cuba klager på at informasjonen gikk rett til nyhetskanalene og at det ble brukt som en påskudd for å sverte forholdet og forbindelsene mellom Cuba og Colombia. Colombia benyttet også anledningen for å be Cuba om å utlevere geriljaledere med asyl på øya. Representanter fra ELN i begge land nekter for å ha forberedt et attentat.

Kilde: https://www.jornada.com.mx/notas/2021/02/14/mundo/cuba-acusa-a-colombia-de-mentir-sobre-alerta-de-ataque-del-eln/

Chilenere protester over drapet på en gatekunstner

I byen Panguipulli ble en ung gatekunstner ved navn Francisco Martínez drept av en politimann forrige uke. Offeret faller i rekken av flere nylige politidrap og overgrep begått av den chilenske politistyrken. Chilenere tok til gatene forrige fredag og protesterte i flere byer mot den økende politivolden landet opplever og spesielt drapet på gatekunstneren. Chilenske myndigheter har foreløpig ikke ønske om å uttale seg om drapet.

Kilde: https://www.telesurtv.net/news/chile-persisten-protestas-asesinato-malabarista-20210206-0003.html

Ca. 1 million venezolanske flyktninger får oppholdstillatelse i Colombia

President Iván Duque informerer om at nesten en million innvandrere fra Venezuela får nå oppholdstillatelse i Colombia. Søreide mener at det er store behov for humanitære grep i Latin-Amerika relatert til krisen i Venezuela og roser Colombia for avgjørelsen. Kilde: https://www.utrop.no/nyheter/verden/245021/

Oversatt av Halvor Olsen