Brasil: En seier for sivilsamfunnet

Meninger: Vi feirer med gråt, latter og kamprop nå som fire år med Bolsonaros vanstyre er over. Endelig kan kanskje sivilsamfunnet og grasrota kjempe sine kamper uten å måtte frykte for livet.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Den brasilianske grunnloven snakker om velferd, likestilling og rettferdighet som de fremste verdiene for et broderlig, flerkulturelt og fordomsfritt samfunn. Et harmonisk samfunn, som er forpliktet til å finne fredelige løsninger på uenigheter.

Men sittende president Bolsonaro har vendt ryggen til grunnloven og har styrt landet gjennom å spre hat, hindre korrupsjonsgranskning av egen familie og regjering og ved å trakassere journalister og aktivister. I løpet av fire år har han brukt statsapparatet og dets penger til å drive med en kampanje der han har promotert seg selv og dyrket frykt og splittelse blant brasilianere.

Til tross for alt dette, har Lula vunnet. Det er en bekreftelse på at de grunnleggende verdiene grunnloven snakker om fremdeles gjelder. Vårt håp er at seieren vil gi sivilsamfunnet og grasrota det handlingsrommet de trenger for å kjempe sine kamper uten å måtte frykte for å bli drept.

Men kampen er langt fra over og seieren var altfor knapp. Likevel, midt i all elendigheten som Bolsonaro har stått for, har ikke sivilsamfunnet blitt tvunget ned i knestående. Tvert imot har de organisert seg og kommet seirende ut på andre siden.

Bolsonaro mot røkla

Utfordringene i tiden fremover vil bli store, og Kongressen er et godt eksempel på hvor splittet det brasilianske samfunnet er.

Lula har likevel klart å samle kanskje historiens bredeste allianse, med representanter fra grasrota på venstresiden til politikere i ulike nyanser av blå.

Alliansens eneste fokus har vært å fjerne Bolsonaro. Det har de nå gjort, og hva de gjør videre blir derfor spennende. For det å skulle regjere og lage et felles politisk prosjekt med et så bredt spekter av meninger representert, vil bli utfordrende, ja, kanskje nærmest umulig.

Om noen kan klare det, tror vi likevel at det er Lula.

Sosiale bevegelser har stilt til valg

Det var første gang Latin-Amerika-gruppenes samarbeidspartner De jordløses bevegelse (MST) stilte til valg med så mange representanter koordinert av MSTs nasjonale sekretariat. Etter første valgrunde ble det klart at seks MST-representanter er valgt inn på nasjonalt- og delstatsnivå.

Til tross for Lulas seier, mener de at et presidentskifte ikke vil være nok for å bygge et folkelig prosjekt som støtter deres mål om jordreform og en bedre organisert agenda for agroøkologisk og sunn matproduksjon.

MST er tydelige på at Lula ikke kan løse alle problemene deres alene. De får støtte av fire urfolksrepresentanter som ble valgt inn i ulike institusjoner på nasjonalt og delstatsnivå. Etter valget uttrykte urfolkrepresentantene følgende: «Vårt formål er å beskytte skogen, det biologiske mangfoldet, menneskerettighetene og liv, enten det er snakk om urfolk eller ikke, og det til enhver pris. Det er vår måte å opptre på som voktere for moder jord».

Kanskje dette til sammen kan bidra til at sosiale bevegelser og urfolksrettigheter blir satt på agendaen?

Frykten mer vold

Til tross for seieren, er ikke skuldrene våre senket. Bolsonaro er unormalt stille. Uten om at han i går kort takket velgerne sine. Han erkjente likevel ikke valgnederlaget, og tok ikke imot spørsmål fra publikum.

Problemet med presidentens stillhet, er at tilhengere hans tolker det som et tegn på at han ønsker mobilisering.

Under sin korte tale uttrykte han også at han ønsker fredelige demonstrasjoner velkommen, og at voldelige demonstrasjoner er noe han mener «kun venstresiden» driver med.

Ironisk nok, blokkerte Bolsonaros tilhengere over 200 motorveier i hele landet for å demonstrere mot valgresultatet. Høyesterett har beordret dem til å forlate veiene.

I talen ba ikke Bolsonaro tilhengerne sine om å gi seg, men oppfordret dem heller ikke direkte til videreføring av blokadene. Hans vage uttalelser gir stort rom for tolkning og forhindrer at han selv kan stilles til ansvar for tilhengernes handlinger.

Frykten vår er at volden og truslene nå skal eskalere enda mer.

Hva vil veien videre kreve av oss?

Det vi mener vil være blant det viktigste fremover er å sørge for beskyttelse av urfolk, miljøforkjempere, LHBTQIA+-aktivister og bevegelser som kjemper for jordfordeling og sosiale rettigheter.

I tillegg håper vi at Brasil får tilbake og styrker de institusjonene som har jobbet for urfolks rettigheter, regnskogsbeskyttelse og jordfordeling.

Utfordringene i Brasil er mange, og tiden fremover vil kreve mye av sivilsamfunnet, og også av oss som solidaritetsorganisasjon.

Våren 2023 sender Latin-Amerika-gruppene i Norge ti unge voksne til Brasil gjennom utvekslingsprosjektet solidaritetsbrigadene for å jobbe sammen med MST og bli bedre kjent med de sosiale kampene de kjemper i landet. Vi fortsetter å følge utviklingen og støtte grasrotas kamp for et mer rettferdig og demokratisk Brasil.

Om artikkelforfatter

Larissa Avelar

Brasiliansk aktivist og styreleder i Latin-Amerikagruppene i Norge, som er en uavhengig organisasjon som støtter grasrotbevegelser i Latin-Amerika. «Dette er ikke en seier for meg, heller ikke for (det brasilianske arbeiderpartiet red.) PT eller for partiene som har støttet meg i valgkampen. Dette er seieren for en enorm demokratisk bevegelse som ble dannet på tvers av politiske partier, personlige interesser og ideologier, for at demokratiet skulle seire», sa nyvalgte president Lula i sin seierstale til folket.

Artikkelen ble førstegang publisert i Bistandsaktuelt.