Bildene fra Gaza “Vi blir etter hvert mindre sensitive og det skal vi ikke bli”

Line Khateed er et velkjent navn i kampen for solidaritet med Palestina. Hun beskriver de siste årene som de vanskeligste i sitt liv, preget av en av de største katastrofene hun noensinne har sett og opplevd. Khateed forteller at hun er en norsk kvinne og mor, men det er hennes palestinske røtter som har veid tyngst de siste månedene. "Å være mor til tre ungdommer i en vanskelig periode har vært tungt, det var vanskelig å spise eller sove," forteller hun.

Khateed har en palestinsk far, og siden hun var liten har hun tilbrakt sommerferiene der. Farens israelske pass har forenklet reiser og familiebesøk.

Hva husker du fra dine reiser til Palestina da du var liten?

Jeg husker at jeg reiste med far for å plukke vannmelon og tomater og leke fritt. Men det var noe jeg ikke helt forsto da jeg var rundt seks år, i 1987. Da så jeg israelske soldater på gaten som øvde på hvordan de skulle invadere Palestina, svarer Khateed. Hun minnes også farens ord: "Vi er palestinere, men på flyplassen skal vi ikke si det." Faren var redd for å bruke ordet Palestina på flyplassen og forklarte at disse soldatene trente for å ta landet vårt.

Noe som er annerledes i Gaza fra andre ganger, er at vi i dag ser den via direktestrømminger. Hvordan har dette påvirket ditt liv?

Det er første gang vi har tilgang til bilder, video og direkte sendinger fra journalister på bakken i Palestina. Jeg har sett sønner som er borte, mennesker som er borte. Det er tungt, og vi blir etter hvert mindre sensitive. Du klarer ikke å ta inn alt du ser, du blir vant til det, og det skal vi ikke bli. Men det er viktig for meg å lese FN-rapporter for kanskje å bedre forstå hva som skjer.

Khateed holder seg kontinuerlig oppdatert om situasjonen i Gaza. Hun har jevnlig kontakt med menneskerettighetsorganisasjoner i Palestina. Hun forteller om kvinners situasjon i Gaza og forklarer at "kvinner er mer utsatt. Det er knapt vann, og ingen tilgang til hygieneartikler. De må kanskje dele do med 300 andre på en FN-skole. Uten vann er det umulig å produsere melk til amming. Sykehusene er ødelagt, så å føde under disse forholdene er ekstremt. Bombene har ødelagt fødeavdelinger og instrumenter." Likevel understreker hun at verken kvinnene eller palestinerne er passive. Mens folk utenfor Gaza bidrar, organiserer kvinnene seg i Gaza, tar vare på barna, dokumenterer og fortsetter å kjempe for å overleve.

Ifølge Associated Press har det palestinske dødstallet fra den 20 måneder lange Israel-Hamas-krigen passert 55 000. Gazas helsedepartement skiller ikke mellom sivile og stridende, men har uttalt at kvinner og barn utgjør mer enn halvparten av de 55 000 døde.

Hvorfor er flertallet av de døde kvinner og barn?

Khateed forklarer at dette skyldes at barns kropper er mindre enn voksnes, og organene er tettere sammen. Israel har eksperimentert med masse forskjellige våpen i Gaza. De bruker våpen som ødelegger mange kilometer område, hus, hjem – alt. Slike angrep sender veldig sterke trykkbølger, og da er det flere barn som blir drept fordi barnas kropper ikke tåler trykkbølgene. Dette er alt dokumentert, forteller hun.

Khateed mener norske medier burde være mer nøytrale i sin dekning av Gaza. Stemmene som forteller historien, inkludert de om barns død, må endre språkbruken. Hun oppfordrer til å slutte å snakke om krig og heller bruke andre begreper. “hvis ordet "folkemord" ikke kan brukes på grunn av manglende dom, bør de i det minste bruke forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser. Å kalle ting ved sitt rette navn, slik det faktisk skjer i virkeligheten, er fundamentalt" understreker hun.

Når dette intervjuet ble gjort hadde Israel blokkert all humanitær hjelp til Gaza i tre måneder, en handling FN karakteriserte som "bruk av sult som våpen." Selv om Israel har opprettet den såkalte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) har dens operative oppstart for rundt en måned siden sammenfalt med en tragisk eskalering.

FNs menneskerettighetskontor har frem til 27. juni registrert at over 600 palestinere har blitt drept mens de prøver å skaffe seg mat, FN har kalt matkøene for dødsfeller. Videre advarte UNICEF nylig om at barn på Gazastripen snart "kommer til å begynne å dø av tørst."

For denne menneskerettighetsforkjemperen er håpet et verktøy. Håpet finner hun når hun ser palestinere som aldri gir opp, de har heller ikke det privilegiet å kunne gjøre det. Folk finner styrke i samhold, og det er nettopp det vi må gjøre her, sier hun.

I dette intervjuet ble også andre temaer diskutert, inkludert palestinske kvinner i israelske fengsler. Hele intervjuet med Line Khateed kan lyttes til i radioprogrammet og podcasten Ola Verde, skapt av Monica Orjuela.