Maridalsveien 3 - et kvartal i gjæring

Escrito por Anne Wodstrup
Publicado el

- En Radioføljetong i fire deler for Kulturprodusenter uten munn og mæle –

Denne fortellingen startet for ganske lenge siden. Det var våren 2014, og arkitektene i URBA AS ble spurt om de kunne gjøre noe med kreftene som var i gjæring i bykvartalet Maridalsveien 3. Eiendom og Byfornyelsesetaten i Oslo kommune skulle utvikle tomta og kulturprodusentene som holdt til her i Maridalsveien 3 var redd de ble tvunget til å flytte. URBA sa ja til utfordringen og resultatet ble M3 City Lab i Galleri ROM sine lokaler i Maridalsveien 3 mellom 1. og 5. september samme høst. http://r-o-m.no/M3-CityLab

M3 City Lab med URBA - Frokost dag 1 er straks servert!

I 2014 hadde Eiendom og Byfornyelsesetaten, EBY, tatt over forvaltningen av kvartalet Maridalsveien 3. Drøye 70 leietakerne merket dette når leiekontrakter skulle fornyes. Leia skulle nå reflektere markedsverdien av lokalet og kontraktene skulle reflektere leie av næringsbygg. Nye regler, ny takst og økte kostnader. Mange rykter svirret og de fleste trodde dette ville bety slutten på deres tid i sentrum av Oslo. EBY skulle regulere tomten til nye og mer tidstypisk bruk, fra formålet Industri til noe annet. Begrepet Kulturstripa var hyppig brukt, men lite konkret var på gang. På dette tidspunktet var det boligbygging som utgjorde tidstypisk bruk.

Maridalsveien 3, et lekkert kakestykke midt i byen

URBA vet at produksjonen i Maridalsveien 3 er svært verdifull for Oslos visjon om å være en mangfoldig kulturby. Uten produksjon kunne ytterste konsekvens vær tomme scener og visningsarenaer. Den lukrative boligbyggingen i Oslo sentrum hadde forflyttet det meste av den «frie» kulturproduksjonen ut av byen. Maridalsveien 3 framstår som en siste skanse der kulturprodusenteten har etablert solide fagmiljøer og vokst seg sterke på tross av alt, gjennom de siste 20 årene.

Kulturprodusentene her har typisk en tilfeldig holdning til de nye planene for kvartalet. Byen presser seg alltid på, å få et sted å være er alltid en kamp. Hva står egentlig på spill akkurat nå? Verdien av kunst og musikk er kanskje allment kjent og akseptert, men de fleste famler når argumenter for hvorfor produksjonen av disse verdiene skulle skje akkurat her i Maridalsveien 3.

M3 City Lab skulle belyse dette spørsmålet, og synliggjøre de aktørene i byutviklingen som samlet sett kunne bestemme om kulturproduksjon i Maridalsveien 3 hadde en framtid.

M3 City Lab skulle belyse dette spørsmålet, og synliggjøre de aktørene i byutviklingen som samlet sett kunne bestemme om kulturproduksjon i Maridalsveien 3 hadde en framtid.

M3 City Lab inviterte til samtaler med et bredt utvalg av Oslos private eiendomsutviklere, Oslos kulturprodusenter om situasjonen i M3 og i Oslo og ikke minst om potensialet og utfordringene i offentlig forvaltning. Samtidig foregikk det et omfattende politisk arbeid med å sette saken på agenda i bystyret. Det var viktig for M3 City Lab at dialogen i Galleri ROM ble hørt i Oslos gater, så vel som i de politiske korridorer. Etter en uke med dialog mellom aktørene i byutviklingen av Oslo utviklet det seg en enighet om at prosessen som var satt i gang var for dårlig informert. Det var stor fare for at man mistet betydelig verdier om man fortsatte i samme spor som tidligere.

Frokost dag 1

Spørsmålet om Maridalsveiens 3 framtid som arbeidssted for Kulturprodusenter ble behandlet av Bystyret i møtet 24.09.2014 sak 247:

Etter dette er bystyrets vedtak: Kulturaktører som har tilhold i Maridalsveien 3 og Bydel Grünerløkka involveres aktivt i den videre reguleringsprosessen for kvartalet.

Som følge av vedtaket ble M3 - en forening stiftet. Med et styre sammensatt av kunstnere, musikere og kulturprodusenter og ledet av Anne Wodstrup i URBA startet samarbeidet med Eiendom og Bymiljøetaten om utviklingen av M3. Dette samarbeidet pløyer opp nye veier for hvordan man samarbeider om bedre planer for et godt byliv i Oslo. Kanskje kan kulturproduksjonen overleve byutviklingen denne gang.

Nå er vi ved starten av 2018. Arbeidet med en reguleringsplan for M3 som inkluderer kultur-produsenteten er fremdeles i en startfase. Det tar tid å bli kjent. Det er fremdeles ikke gjort plangrep som sikrer kulturprodusentene en framtid i kvartalet. Medvirkning er maktkamp, like mye som dialog og utveksling av kunnskap. Så langt har samarbeidet gitt ny innsikt på begge sider. EBY skal legge fram et forslag til plan ganske snart. Det blir første gang M3 – en forening får se bevis på at EBY forstår at Kulturproduksjon i Maridalsveien 3 representerer verdier for flere enn de som jobber i kvartalet.

M3- City Lab – oppsummering og avslutning

Dialog – høste kunnskap og informasjon

M3 – en forening er stiftet.

Bakteppet:

Vår fortelling begynner med en avisartikkel – Aftenposten rapporterer med et stort bilde at

Dette kan bli byens nye "kulturstripe"

(Artikkel publisert i Aftenposten den 27. oktober 2012)

Knut Halvor Hansen (tv.) og Sverre Landmark arbeider for tiden med planer for hvordan Brenneriveien kan transformeres. - Med Mathallen og Nye Vulkan på plass, ønsker vi å foredle hele strekningen fra Kuba til DogA, fra Kunsthøyskolen til Jakob Kirke, sier Hansen som er direktør i eiendomsselskapet Anton B. Nilsen.

Bak mennene på bildet, de er eiendomsinvestorer, ser vi omrisset av kvartalet Maridalsveien 3 i Oslo. Byråd for byutvikling forteller i samme artikkel at han synes dette med «kulturstripe» er en veldig spennende idé. Han sier -Den er helt i tråd med vår overordnede tanke for Akerselva miljøpark, fordi - I dag er dette et ganske dødt område!

Vi blir voldsomt provosert av dette utsagnet, vi vet at dette kvartalet ikke er dødt – her jobber det mer enn 150 musikere og kunstnere midt i Oslo sentrum, og det har vært sånn i mer enn 25 år! Hvor kommer denne uforstanden fra og hvor skal byutviklingen ende med slik mangel på innsikt?

Maridalsveien 3 ligger som en bastion i byen, med lukkede teglvegger mot gatene, stengte portrom og skitne vinduer. Innvendig fylles utallige ganger, rom, loft og katakomber med kunst og musikkproduksjon. For de som jobber her er kvartalet et lekkert kakestykke med super beliggenhet mellom Grünerløkka og sentrum. Nå vet vi at kvartalet også frister eiendomsinvestorene – de vil ha utvikling og opprydding – her ser de et stort potensiale for endring!

Det er ikke første gang Maridalsveien 3 kommer i søkelyset – kommunen har vurdert salg flere ganger, men mobilisering blant kulturprodusentene i kvartalet har fått kommunen til å endre sitt fokus. Maridalsveien 3 har stort sett fått være i fred og folk her drive med sitt.

Nå er det nye krefter som gjære i nærområdet. Det som før var kulturens argumenter for å få bli, er blitt eiendomsinvestorene slagord. De snakker om mangfold, kulturliv, verdiskapning, det unike og kreative – for å trekke folk til stedet og selg for bedre priser. Vi ser at kultur er blitt næring og kunsten skal smykke utviklernes produksjon. Vi forstår at de kan komme til å kaste kulturprodusentene ut med badevannet.

Kunstnerne, musikerne og kulturnæringen i Maridalsveien 3 finner det ikke naturlig å snakke om et felles verdigrunnlag som legitimerer behovet for produksjon i sentrum av byen. Når vi spør dem som jobber her - kan de alle fortelle om hvordan produksjonen i Maridalsveien 3 er unikt knyttet til deres forståelse av et liv som kulturprodusent. Dette er et komplett og levedyktig øko-system forteller de. Vår produksjon er vårt levebrød, vi produserer og leverer et overskudd i form av finpusset kjernekompetanse og møysommelig utviklede prosesser der utsøkt kvalitet og faglig brilliants er det som teller, det som gjør stedet verdifullt. Men dette er det ingen som vet om, der ute i gaten. Mennene på bildet i avisa ser bare bygg, gater og infrastruktur.

Vår Radioføljetong i fire deler for Kulturprodusenter uten munn og mæle – skal endre på dette. Vi skal gi de utenfor en vei inn – og de innenfor en stemme ut. Vi skal akustisk åpne portene til Maridalsveien 3 på vidt gap – og gjennom fire episoder eksponere livet bak murene i denne Bastionen ved Akerselvas bredde.

Dette er:

Kortreiste fortellinger om kunst og musikk i verdensklasse som formidler bidrag til vår forståelse av bykultur. Vi skal male bilder med ord som gir adgang til dette riket der formidling av kultur er det eneste virke som gir mening og innhold i livet. Vi skal ta ordet på veiene av M3 sine kulturprodusenter som heller skaper noe vakkert, enn å kjempe en kamp for å bli.

Føljetongen vil gjennom en serie intervjuer med aktører i Maridalsveien 3 vise hvor mangfoldig og attraktiv skapergleden er akkurat her. En dyptgripende følelse av skrek, gru og konflikt vil oppstår når vi forstår at alt dette kan gå tapt – bare fordi de i gata ikke vet bedre.

En Radioføljetong i fire deler for Kulturprodusenter uten munn og mæle – er moderne opplysningsvirksomhet der traust, men solid fagkunnskap innen urbanisme iscenesettes og illustreres gjennom kulturprodusentenes egne historier. Formålet er å vise at alle bør ha rett til en plass i byen og at kulturprodusentenes virke har egenverdi, men også verdi for byen - langt ut over det vi kan se og forstå når vi står i gaten foran Maridalsveien 3 i dag. Byen former oss med sin struktur og kultur. En by uten kunst, musikk og kulturproduksjon er en by uten hjerte. Hvem kan vel leve med det?

Konflikten rundt endringene i M3 skal ikke håndteres i denne føljetongen. Produksjonen vil derimot gi kunnskap - den gir kulturprodusentene munn og mæle - slik at journalister, politikere, eiendomsutviklere og andre vet mer og kanskje uttaler seg annerledes neste gang de stusser på hva som finnes bak murene i Maridalsveien 3, vi tilbyr en vei inn i dette skattekammeret.

Maridalsveien 3 - et kvartal i gjæring

- En Radioføljetong i fire deler for Kulturprodusenter uten munn og mæle –

Episode 1

Fortellinger om verdien av kultur

Vi starter fortellingene hos byantikvaren i Oslo – for de har kontorene sine i Maridalsveien 3. Gårdsrommet i Maridalsveien 3 er omkranset av byggene som en gang var Christiania Bryggeri. Fra 1855 produserte de øl med prisbelønt kvalitet her, og ble verdenskjent for dette.

Ølbrygger-tradisjonene i Maridalsveien 3 ga opphav til Hansa bryggerier i Bergen og Ringnes bryggeri i Oslo. I 1918 ble bryggeriet kjøpt opp og produksjonen ble flyttet til Schous bryggerier i Trondheimsveien. Vi skal møte byantikvaren i det gamle Malteriet, byantikvaren pusset opp og flyttet inn her i 1996. I etasjene under byantikvaren finner vi flere verksteder, atelier og øvingslokaler.

Grunnlaget for Oslos utvikling fra bygd til by ligger i industriproduksjonen langs Akerselva. Bak murene i Maridalsveien 3 er mange bygg godt bevart, men menneskene som produserer her i dag driver med ganske andre ting enn det som gav opphavet til dette stedet!

Byantikvar Janne Wilberg kom akkurat inn fra et møte i Rådhuset og har litt tid før hun skal videre. Hva har hun å si om Kulturproduksjon i verneverdige hus. Er det et bra valg ?

For et par år siden traff jeg Even Smith Wergeland hos byantikvaren – han var svært opptatt av forholdet mellom kulturproduksjon og bevaringsverdige bygg.

I dag er Even Smith Wergeland Førsteamanuensis ved Institutt for form, teori og historie på Arkitekthøyskolen i oslo – Even ser ut til å flette sammen historiske interesser og nåtidig kulturproduksjon og ser på om den enkeltes behov kan redde fellesskapets interesser. Er kultur produksjon og historisk bevaring en bærekraftig allianse spør han? Holder det at vi bevarer byggene for å bevare verdiene, eller er det som skjer inni byggene like viktig?

Arkitekt Bjørn Tandberg holder til i lokalene som Nora fabrikker fikk bygd i 1936. Nora flyttet ut i 1972 og Bjørn fikk lokalene ombygd om fra garasjer til kontorer og galleri for ca 15 år siden. Kulturhistorie og bevaring av gamle bygg er viktig i Tandbergs arkitektpraksis, han mener endring er en naturlig del av byens utvikling. Hvilke utfordringer møter de som vil bevare framfor å fornye?

Akademikerne har sagt sitt! Nå vet vi at et sted som Maridalsveien 3 gjerne bevarer sin historiske dybde gjennom fortsatt kulturproduksjon i disse byggene. Vi vet også at historien gjentar seg og at byen stadig spør – hva gjør du her – hvorfor skal du ha denne plassen i byen, er du verdig vår oppmerksomhet? Det spesielle med dette stedet, Maridalsveien 3 er at hele kvartalet eies av Oslo kommune. Det burde gi oss mandat til å tenke bredt, mangfoldig, utradisjonelt og langsiktig – er ikke akkurat dette stedet et perfekt sted for kulturproduksjon i verdensklasse?

Episode 2

Fortellinger om livet mellom husene

Maridalsveien 3 ligger i et område av Oslo som har en svært brokete historie, den kan beskrives med fortellinger om vold, kriminalitet, uteliv, arbeidsinnvandring, gatekultur, undergrunnsmusikk.

I denne episoden av vår radioføljetong skal vi høre fortellinger om endring og utvikling i byen. Vi skal møte kulturprodusenter som brenner for det de arbeider med.

Vi skal møte Eivind Brox – på Blå – en node i Oslos utelivsverden –

I bakken mot Brenneriveien ligger ungdomsklubben X-ray som samler ungdom fra hele Oslo under en fane av musikk, dans og selvrespekt. Her skal vi møte Farooq Farooqi som har vært med fra starten på 1990-tallet, Oslo har forandret seg de siste 25 årene, men ildsjelene vi har snakket med holder stand - Vi ser at det de driver med er unikt og attraktivt - og vet nå litt mer om hvordan de får dette til, kraften som ligger bak det de produserer. De trenger ikke vår hjelp til å skape attraktiv by, de trenger bare rom til å gjøre det de gjør, der de er. Hvorfor skal vi si nei takk til dette?

Episode 3

Kunst i byen og by i kunsten

Det er mange kunstnere i Maridalsveien 3, men jeg har valgt å besøke Tenthaus – et visningssted og studio med tre samtidskunstnere kunstnere under ett tak Helen Eriksen vokste opp i Liverpool,. Ebba Moi i Sverige og Stefan Schröder i Dresden. Sammen i Oslo er de Tenthaus. Du finner dem rett innenfor porten i Maridalsveien 3.

Arbeidet i Tenthaus startet som et samarbeid med Osloskolen og rette seg mot ungdom som gikk i mottaksklasser og deres første møte med det norske samfunnet. Siden har programmet vokst og lokalene i Maridalsveien 3 huser galleri, workshops og events for unge kunstnere, med internasjonale og nasjonale samarbeid innen samtidskunst.

Byen virker som en magnet på arbeidet i Tenthaus, det er i byen intensiteten i møtet mellom mennesker kan bli så høy at den blir til kunst.

Byen har sitt eget uttrykk og den kunsten som skapes i byen, kan bare skapes her. Bylivet er intenst og mange kjenner denne intensiteten på kroppen, - som stress og ubehag – Tenthaus ser ut til å nyttiggjøre seg denne energien og skaper rom for tilhørighet i kaos – hvorfor vil vi ikke ha mer av dette?

Episode 4

Musikk – by – musikk

Undergrunnsmiljøet – bokstavelig talt –musikerne i Maridalsveien 3 er de som holder til i mørket. Under gårdsplassen i Maridalsveien 3 er det lange ganger og buede hvelv. En gang bygd til det man trenger for å produsere øl – i dag er det øvingslokaler for mange musikere med navn du vil kjenne igjen.

Vi skal møte Emil Nikolaisen som blant annet produserer musikk i Madrugadas gamle studio, Frode Jacobsen bruker ikke dette studio lenger, men kommer en tur fra Kulturhuset på Youngstorget for å snakke med oss- Aslak Dørum fra Dum Dum Boys er også med. Han har også øvingslokaler i Maridalsveien 3.

Her er det historier nok til timer med radio! Det er likevel en som peker seg ut – det er en vanvittig kontrast mellom kvaliteten disse musikerne legger inn i sin musikk og arbeidslokalene byen tilbyr dem å jobbe i - dette er musikere i verdensklasse og de må tåle så beskjedne forhold! setter vi ikke pris på musikken og opplevelsene de skaper for oss andre?

Faktumet er kanskje at disse musikerne gjør akkurat det de gjør nå – med eller uten vår oppmerksomhet og støtte. Alt de ber om er rom til å øve - og vi får musikk i verdensklassen på scenene i Oslo tilbake. Dette vil vi jo ha! Hvorfor lar vi da ikke disse skapende menneskene få mer rom til å boltre seg i? Det ser ut til at musikken alene kunne fylt hele dette bykvartalet – vil vi ikke ha det?

Nora Fabrikker i 1950.

Radio Latin-Amerika er blant de eldste lokalradioer i Oslo. De har i mange år holdt til i Maridalsveien 3, og sender daglig, 24 timer radio på egen FM frekvens. Kanalen drives av ca. 50 frivillige medarbeidere og har nærmere 30000 ukenlige lyttere.

Programserien er produsert av Anne Wodstrup i samarbeid med Radio Latin-Amerika. Støttet av Medietilsynet.

UK betting sites, view full information www.gbetting.co.uk bookamkers