Valgdeltakelsen hos innvandrere - en gåte som kan løses?

Escrito por Kristian Mendoza
Publicado el

Sammenlignet med etniske nordmenn, ligger valgdeltakelsen hos innvandrere på et mye lavere nivå. Er det noe vi kan gjøre noe med eller ligger ansvaret hos den enkelte?

Mens 8 av 10 etniske nordmenn stemte ved stortingsvalget i 2017, var det kun halvparten av innvandrerne som brukte stemmeretten sin i samme periode, viser tall fra SSB.

Dette er langt fra gledelige tall, til tross for at denne deltakelsen økte med henholdsvis tre og fem prosentpoeng hos innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra valget i 2013. Samtidig gir det oss et pekepinn på hvor langt vi har kommet med integreringen i Norge. Denne gruppen er underrepresentert i alle felleskapsområder som frivillige organisasjoner og organisasjonsverv.

Vi etterlyser mer involvering hos innvandrerorganisasjonene

Hvis innvandrere utgjør seks prosent av de stemmeberettigede, hvorfor er det så få som deltar - og hvordan kan vi øke dette tallet?

En stor del av ansvaret ligger hos individene selv, men vi vet også at innvandrerorganisasjoner og migrantgrupper har en stor påvirkning på mange innvandrere. Noe av nøkkelen ligger her og flere insentiver fra myndighetene - som støtte for prosjekter som øker valgdeltakelsen hos medlemmene i disse gruppene - kan være en måte å gjøre det på.

Som radiokanal rettet mot latin amerikanere, spanske innvandrere og innvandrere generelt, ser vi viktigheten av å spre dette budskapet. Vi har brukt mye ressurser på artikler, radiosendinger og sosiale medier på å informere om valget og hva det betyr bruke stemmeretten sin. Men vi er, for det meste, drevet av ildsjeler som bruker sin tid på å gjøre dette gratis. Dermed er det begrenset hva vi kan få til.

Radio Latinamerika har skapt mange felles arenaer for vår lyttergruppe og andre. Denne styrken burde vi bruke i demokratiets favør. Arrangementer hvor innvandrergrupper samles, kan være et enkelt springbrett til valgurnene, mener vi.

Sosiale mediers påvirkningskraft

En annen, og en nyere måte å gjøre dette på, er å få opinionsfigurer (influencere) til å påvirke sine grupper. Ungdom ønsker heller å lytte til denne gruppen, noe for eksempel NRK P3 har gjort ved å intervjue flere influencere om forskjellige politiske temaer. Nå har P3 en enorm kraft på kjendiser og å få andre til å gjøre det samme er ikke den mest kostnadseffektive måten å gjøre det på.

Imidlertid kan en få til mye engasjement gjennom sosiale medier og opinionsledere. Opinionsfigurene kjenner sitt publikum best og er naturligvis mye flinkere på å få til dette - noe som aldri må undervurderes.

Men til syvende og sist kan nevnte tiltak kun påvirke til en viss grad - uansett hvor mange ressurser vi legger på bordet. Vi ser at deltakelsen hos innvandrere øker for hvert valgt. Dette er en naturlig utvikling etterhvert som innvandrere får lengre botid og integreres i samfunnet.

Vi må bare ikke glemme samspillet mellom organisasjoner, politiske tiltak, influencere og forbilders påvirkningskraft og den enkelte. Det ene utelukker ikke det andre.

- Hvorfor finnes det ikke valgbrosjyrer på for eksempel spansk? At Valgdirektoratet utelater flere språk i brosjyrene gjør at mange går glipp av essensiell informasjon, forteller ansvarlig redaktør i Radio Latinamerka Hans Dahle. Videre ønsker han større engasjement fra myndighetene og har noen konkrete forslag som burde vurderes.

-Et eksempel kunne være å ansette rådgivere med spesiell kompetanse som kan samarbeide med innvandrergruppene. Sammen med organisasjonene kan rådgiveren utarbeide egne strategier for å øke valgdeltakelsen. Dessuten vil informasjonen rådgiveren kommer med være nyttig til videre arbeid i dette feltet, fastslår Dahle.