«Jeg flyktet ikke fra mitt hjemland for å komme til demokrati i vesten og være undertrykt». Gazelle Pezeshkmehr

I denne eposiden i A Peace Not Poisoned møter vi kunstneren Gazelle Pezeshkmehr. Hun kom til Norge som barn etter at familien måtte flykte fra et krigsherjet Iran på slutten av 80-tallet. Det å være i eksil har preget kunsten hennes, og hun har også markert seg som feminist og menneskerettighetsforkjempere. Pezeskjmehr kaller seg selv surrealistisk realist kunstner, og driver med isenesatt fotografi som blir tungt digitalt behandlet i ettertid.

Landet Gazelle flyktet fra var preget av den lange og blodige krigen mellom Saddam Hussains Irak, og Khomeinis Iran, og familien ble truet av irakiske bomber så vel som av det iranske regimets undertrykkelse.

Det ble tidlig klart at det var kunsten Gazelle skulle satse på, og hun utdannet seg både i Norge og i utlandet. Til tross for i utgangspunktet positive erfaringer, traff Gazelle på store utfordringer i møtet med de europeiske kunstinstitusjonene.

Som vi har sett i denne radioserien, så er det for mange eksilkunstnere og forfattere slik at kunsten en viktig arena også for å fremme menneskerettigheter og for å bearbeide erfaringene med selve eksilet, og om grunnene til at de måtte flykte. Gjennom møtet med Gazelle i landlige omgivelser i hennes hjem en times kjøretur utenfor Oslo, lærer vi at Gazelle ikke er et unntak fra dette.

Raga - Dance of Music - Aakash Gandhi

La Luna está floreciendo – Gualajo

The Emperor's New Nikes - DJ Williams

Oud Dance - Doug Maxwell

Sahara Rains - Hanu Dixit

Mona Haydar - Barbarian