Våre skjulte røtter: Historie, identitet og forbindelser

Dette er en tankevekkende refleksjon om historie, identitet og de usynlige båndene som knytter oss sammen. Vår colombianske venn og lytter Stefano Castellanos, som har bodd i Norge i mange år, tar oss med på en personlig reise der han utforsker sine røtter – en oppdagelse som startet med en DNA-test og avslørte ukjente sider ved hans familiehistorie.
Gjennom sin kronikk utfordrer han oss til å reflektere over hva vi egentlig vet om våre egne røtter, og hvordan historien ofte formes av glemsel, selektiv fortelling og skjulte forbindelser.
Hvor mye kjenner vi egentlig til våre egne røtter?
Historie er som en blanding av forskjellige hendelser – folk som flytter, kriger, og knytter forbindelser på måter vi ofte ikke legger merke til. Da jeg begynte å se på min familiehistorie gjennom DNA-test, lærte jeg mye om hvor jeg kommer fra. Det fikk meg til å tenke på hvor mye vi egentlig vet om våre opprinnelser, og hvordan historie blir undervist – eller glemt.
Da jeg vokste opp i Colombia, ble jeg opplært til å fokusere på europeiske påvirkninger, men mange andre viktige deler ble ignorert. Vi lærte at Hitler ble beundret for sitt lederskap og for at han fikk Tyskland ut av fattigdom. Men vi hørte ikke om de virkelige farene ved fascismen, eller hvordan våre latinamerikanske samfunn ble formet av jødiske, afrikanske og urbefolkningskulturer.
Vi ble også opplært til å se på jødene på en negativ måte, basert på gamle religiøse fordommer. Men da jeg testet DNAet mitt, oppdaget jeg at jeg har en jødisk forfar fra seks generasjoner tilbake. Dette var overraskende og fikk meg til å innse hvor mye historie som er skjult for oss.
Dette er ikke bare min historie. Mange latinamerikanere finner ut gjennom DNA-test at de også har jødiske røtter. Disse røttene kommer fra jødene som rømte fra den spanske inkvisisjonen og lot som de var katolikker for å overleve. De kom til Amerika, skjulte sin sanne identitet og bygde nye liv. Selv i dag er det fortsatt fordommer mot jøder i Latin-Amerika, noe som viser hvor vanskelig det er å fjerne disse gamle fordommene.
Historien vi glemmer – og sannheten bak våre røtter
I Colombia elsker vi å drikke Bavaria-øl og er stolte av å si at det er colombiansk. Men få vet at det faktisk var en tysk jøde som tok med seg øloppskriften til Colombia og gjorde det til en vellykket business. Vi glemmer ofte den sanne opprinnelsen til ting, samtidig som vi ser ned på ting som chicha, en gammel drikk laget av urbefolkningen, og kaller det usanitært. Dette viser hvordan historie ofte blir glemt eller forandret for å passe en bestemt fortelling.
Dette mønsteret finnes ikke bare i Latin-Amerika. Vikingene, for eksempel, var ikke bare én gruppe mennesker. De reiste, handlet og blandet seg med mange forskjellige kulturer. I dag ser nordmenn på seg selv som «rene vikinger», men deres røtter er en blanding av mange forskjellige folkeslag de møtte på sine reiser.
Når jeg ser på verden i dag, med konfliktene mellom jøder og palestinere, og nordmenn som lurer på sin egen framtid og fremtiden for andre nasjoner, innser jeg at det store bildet handler om fredelig sammenkobling. Vi er alle en del av en menneskelig rase som skaper en historie sammen på denne jorden, og som har blitt formet gjennom migrasjon og blanding av blodlinjer i mange hundre år. Vår identitet er ikke fast, men stadig i endring og utvikling.
Historien vi bærer med oss
Gjennom DNA-testen min oppdaget jeg også at jeg har litt øst-europeisk blod. Dette var overraskende, men det ga mening, med tanke på et gammelt bilde av en slektning som ingen visste mye om, annet enn at han ødela alle radioene i huset mens han lette etter små mennesker i dem. Endrer dette hvem jeg er? Nei, men det minnet meg på at jeg er en del av noe mye større enn meg selv – et nett av menneskelige historier som har kommet sammen over tid.
Våre historier er knyttet sammen, selv om vi ikke alltid ser det. Det interessante er at Meso Andino-delen, som utgjør 60%, har forblitt på samme sted – i Kaldaskaffefjellene. Jeg fant ut at mine spanske røtter kommer fra Castilla La Mancha, og den 35% er det som utgjør min 100% spanske kultur. Jeg bodde i Spania i et år og merket ingen forskjell på livsstilen der og i Colombia.
Fremtiden vi skaper, avhenger av hvordan vi forstår fortiden. Hvordan kan vi bruke det til å lage en bedre fremtid? Unngå feil og berike oss kulturelt? Jeg har ingen barn og ingen familie, så hvorfor skulle jeg bekymre meg? I dag står vi overfor valget om å bygge broer eller å fortsette å dele oss. Fremtiden er fortsatt ukjent, men våre handlinger i dag vil avgjøre hvilken verden vi etterlater oss. Vil vi bygge en verden der alle er koblet sammen, eller en der vi fortsetter å tegne linjer mellom oss? Jeg går tilbake til kaffen min, og noen ganger heller jeg litt whisky i den, men det må du ikke fortelle legene mine.