Nicaraguansk journalist i eksil: UDI tror ikke på «svarteliste» utarbeidet av Ortega-Murillo diktaturet
Solange Saballos (31) måtte vente i 20 måneder på å bli intervjuet av UDIs saksbehandler, men de var skeptiske til den politiske forfølgelsen hun har møtt for å bli svartelistet av Ortega-Murillo-diktaturet.
29. april 2024
Før protestene i april 2018 og Nicaragua ble kastet inn i den verste sosiopolitiske krisen de siste tre tiårene, studerte Solange Saballos i helgene to hovedfag: spansk språk og litteratur ved Den Nasjonale Autonome Universitet i Nicaragua (UNAN-Managua) og journalistikk ved Universitet i Managua (UdeM): «På ukedagene dedikerte jeg meg til å jobbe selvstendig, ta kurs i kulturledelse eller kunst og gjøre leksene mine», sier Saballos.
Opprinnelig fra Managua, hovedstaden i Nicaragua, levde Solange Saballos et normalt liv, som enhver annen nicaraguansk student. Alt dette endret seg drastisk fra og med april 2018, «da de bestemte seg for å protestere i en sivil marsj sammen med kilometervis av nicaraguanere fordi politiet begynte å drepe studenter etter ordre fra Ortega-Murillo diktaturet».
- Fra den ene dagen til den andre gikk jeg fra å være student, poet og kulturjournalist til å bli borgerjournalist og menneskerettighetsaktivist, minnes Saballos fra eksil i sitt hjem i Bergen, Norge.
Solange Saballos ankom fra sin eksil i Guatemala til Norge i August 2019 takket være et studentstipend kalt Student At Risk (StAR), grunnlagt av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDir).
Hun ble valgt på grunn av hennes borgerlige og ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter i Nicaragua: «Ironisk nok er det samme land (Norge) som returnerte min rett til utdanning, som i dag er i tvil om mitt vitnesbyrd», sier hun.
Siden Solange kom til Norge har hun lært seg norsk mens hun har forsøkt å dele om nicaraguansk kultur og hennes kamp for ytringsfrihet. Nasjonaldraktfestival 2022 i Torgallmenningen.
Kontekst: Protestene i April 2018 i Nicaragua
Siden april 2018 har Nicaragua gått gjennom en sosiopolitisk krise som også har blitt en menneskerettighetskrise, som begynte som borgerlige protester mot brannen i naturreservatet Indio Maíz, og senere mot Nicaraguanske reformer.
Den nåværende regjeringen i Nicaragua, ledet av ekteparet Daniel Ortega og Rosario Murillo, har ved gjentatte anledninger blitt anklaget for forbrytelser mot menneskeheten. Disse forbrytelsene har vært så alvorlige at det nåværende Nicaragua fra ORMU har blitt sammenlignet med Hitlers Nazi-Tyskland av tyske etterforskere fra FN, på grunn av ondskapen de har utført i sin undertrykkelse av nicaraguanske borgere.
Drap, tvangsforsvinninger, tortur, voldtekt, spionasje, tvungen eksil, og mye annet, har blitt utført av det nasjonale politiet, den nasjonale hæren og andre nicaraguanske myndigheter, så vel som illegale paramilitære grupper, som er sympatisører av Sandinismo (politisk ideologi av ORMU).
- Jeg prøvde å forklare UDIs saksbehandler at den nicaraguanske staten er fullstendig kontrollert av det diktatoriske ekteparet på alle nivåer: fra nabolagskomiteene (CPC) som de bruker til å spionere på opposisjonens naboer, til den høye kommandoen til den nasjonale hæren»,og at situasjonen har forverret seg med årene. «Vi er praktisk talt som i Nord-Korea», minnes Saballos.
Solange jobbet som borgerjournalist innen UNAN-Managua Universitet i mai 2018, iført brun hatt og ansiktsmaske for å unngå å være gjenkjent.
Konsekvensene: Utvist fra universitetet og tvungen eksil
Solange Saballos sluttet seg fra begynnelsen til de massive borgerprotestene som krevde avgang av diktator Daniel Ortega og visediktator Rosario Murillo, i Managua, landets hovedstad. Hun dokumenterte protestene med fotografen sin, som for tiden er i eksil som flyktning i Nederland, etter å ha opptrådt (som Saballos) i et skuespill om tortur av politiske fanger i Nicaragua der.
- Vi laget en historisk rapport om hendelsene som stammer fra aprilopprøret fra borger- og selvinnkalt journalistikk, og samarbeidet deretter med andre journalister, politiske grupper og menneskerettighetsorganisasjoner for internasjonalt å fordømme forbrytelsene mot menneskeheten begått av ORMU-diktaturet (akronym for Ortega -Murillo), sier Saballos.
I mai 2018 bestemte studenter fra Det Nasjonale Autonome Universitet i Nicaragua (UNAN-Managua) seg for å overta universitetet i protest mot drapene på studenter ved Polyteknisk Universitet i Nicaragua (UPOLI), og barrikaderte seg inne på campus.
Gjennom en spesialkommisjon som ikke eksisterte i dens forskrifter, «registrerte UNAN-Managua myndighetene studentene som deltok i beslagleggelsen og forankringen av Rubén Darío-campus (sentral campus), og beordret vår utvisning i en helt vilkårlig prosess som jeg ikke har mottatt noe varsel om, sier Saballos.
Skjermdump av UNAN-Managua studentweb.
- Av denne grunn ble jeg tvunget til å be om internasjonal beskyttelse i Norge i august 2022. Jeg gjorde det etter å ha fullført min mastergrad i Spansk språk og Latinamerikanske studier med masteroppgaven Cyberaktivisme fra selvinnkalte nicaraguanske samfunn i Spania som en reaksjon på aprilopprøret i 2018. Jeg kunne ikke snakke med UDI-myndigheter frem til 23. april 2024, påpeker hun.
Avslutningsseremoni ved Universitetet i Bergen.
UDI skeptiske til svartelister
Solange påpeker at saksbehandlere i UDI er skeptisk til svartelistene som er utarbeidet av Ortega-Murillo diktaturet for å undertrykke enhver nicaraguansk statsborger som motsetter seg autoritarismen til regjeringen.
Norge er et land der loven respekteres, og ytringsfrihet er en rettighet; Av denne grunn er det vanskelig for UDI saksbehandler å forstå at den nicaraguanske staten dedikerer seg til å forfølge, fengsle eller myrde sine egne borgere bare fordi de har en annen mening enn deres, forklarer Saballos.
I følge den siste rapporten fra Landinfo med tittelen Nicaragua: Nicaraguanske myndigheters svartelister over opposisjonelle, sier de at de ikke kan verifisere eksistensen av disse svartelistene siden det ikke finnes noe offisielt dokument av den nicaraguanske regjeringen i denne forbindelse, og at de har lært om dem fra forskjellige kilder, både muntlige og fra dokumenter utarbeidet av menneskerettighetsorganisasjoner.
— Landinfos søsterorganisasjon i Sverige, Migrationsverket, opplyser det samme i sin rapport fra 2019. Det er uklarhet omkring listenes fysiske eksistens, og om de er digitale eller ikke (Migrationsverket 2019, s. 33).
Landinfo, som er et utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, har skrevet bare 4 rapporter om Nicaragua. Siden 16. mars 2021, har Landinfo ingen oppdateringer om den sosiopolitiske krisen i Nicaragua.
- Da jeg hadde intervjuet, spurte personen som var ansvarlig for saken min meg gjentatte ganger, og forsikret til og med at jeg ikke var en del av denne svartelisten fordi jeg var i stand til å forlate på lovlig vis, og stemplet passet mitt i Honduras etter å ha krysset Guasaule (Nicaragua-Honduras) grensen i slutten av september 2018, forklarer Saballos.
Hun fortsetter: - Jeg prøvde å forklare dem at dette var fordi Ortega-Murillo-diktaturet på den tiden ikke kunne krenke private selskaper, og at jeg rømte med fotografen min til Guatemala og tok en buss fra det private selskapet Ticabus, omtrent en uke etter at jeg så på nyhetene at diktaturet fanget alle studentene som hadde deltatt i overtakelsen av UNAN-Managua, og bekreftet min utvisning ved å gå inn på UNAN-Managua studentweb.
Saballos fortsetter: «UDI forstår ikke at hvis jeg hadde reist ulovlig, ville livet mitt vært mye vanskeligere som papirløs eksil i Guatemala, hvor angrep på papirløse migranter er et alvorlig problem. Av denne grunn bestemte fotografen min og jeg oss for å ta risikoen ved å krysse grensen på lovlig vis».
Regjeringen: Nektet innreise på grunn av uttalelser på sosiale medier
- Det som for meg virker inkongruent med UDIs tvil og spørsmål er at den norske regjeringen selv har advart om innreiseforbudet til Nicaragua for både nordmenn og nicaraguanere som har publisert om politikk på sosiale nettverk, sier Saballos.
Som journalist og forfatter, har Saballos har rikelig med bevis i hennes engasjement i sivile protester i løpet av 2018 og i utlandet, ifølge Nicaraguanske nyheter. Flere nicaraguanske medier og journalister som er også i eksil, støtter henne og forklarer at det er sant at svartlister eksisterer.
«Reisende, inkludert de med nicaraguansk statsborgerskap, blir ofte nektet innreise på grunn av uttalelser på sosiale medier, selv om det kan ha forekommet for flere år siden», bekrefter Regjeringen på nettsiden deres.
Og forsetter med:
— Personer som er eller har vært aktive innen journalistikk/politikk, selv i vid forstand og uten referanse til Nicaragua, kan også forvente å bli nektet innreise ved grensen eller på flyplassen. Det samme gjelder personer som tidligere har jobbet i utviklingssamarbeid med Nicaragua.
Saballos kommenter:
— Regjeringen har oppdatert informasjon om Nicaragua siden 4. April 2024, men UDI kjenner ikke til dette? Det er latterlig.
Solange Saballos protesterte 8. mars 2024 i Bergen, Norge.
Norge har utvist andre nicaraguanere, og utsatt dem for represalier
- Norge er et land som viste solidaritet med Nicaragua på 1980-tallet, da resten av Europa ble blendet av det antatte heroismen til Sandinista Nicaragua. Men for tiden er deres uvitenhet om Nicaragua enorm, forklarer Saballos.
Denne uvitenheten har fått Norge til å deportere, eller forsøke å deportere, nicaraguanske borgere tilbake til Nicaragua, uten å forstå faren de er utsatt for ved å ikke gi dem muligheten til å søke beskyttelse i et tredjeland: - I mars 2021 var jeg journalisten som var ansvarlig for å avsløre noen av disse konsekvensene.
Sammen med teamet fra República 18, et nicaraguansk medie i eksil, «klarte vi å få Norge til å revurdere saken til to nicaraguanske kvinner, som UDI ønsket å utvise fordi de ikke ble ansett for å være i fare, og argumenterte for at de ikke var offentlige personer med medie eller politisk makt».
— Akkurat nå er det 29 nicaraguanere som venter behandling av søknad fra UDI i og har måtte vente i mange måneder, påpeker Saballos.
- Jeg trenger at Norge lytter til meg og beskytter meg. Det er min menneskerett å leve uten vold og med ytringsfrihet. Jeg kommer ikke til å slutte å protestere eller støtte andre nicaraguanere før Ortega-Murillo diktaturet og dets medskyldige betaler for alle deres forbrytelser, konkluderte Saballos.
Solange Saballos protesterer fra Fløyen, Bergen. Opp-ned-flagget representerer et rop om hjelp, som ber om internasjonal støtte.